Om å bry seg...

Hei!  Nå skal jeg dele en litt trist og tankefull historie fra dagen min igår med deg.  Grunnen til at jeg deler historien, er at det kanskje kan få deg til å fremskynde det du har tenkt en stund..  Ihvertfall fikk jeg meg en lærepenge igår...

Uten å anklage noen eller noe, vil jeg bare dele litt av "bry-seg-evnen" vi har og som samfunnet kanskje trenger mere av?  Vi vet jo at den finnes der ute, det er bare å tørre å by litt.  Vel, saken er at vi i nabolaget har en familie som trenger hjelp til å blant annet holde det ryddig rundt seg.  Jeg har lenge, og da mener jeg LENGE, tenkt å ta med rive og trillebåre og spørre om å få bidra med litt hjelp.  Vel, det er jo ikke slikt man gjør...Men jeg har hele tiden tenkt at familien sikkert hadde ønsket det, de vil nok ikke innerst inne ha det rotete rundt seg...  Nå har jeg bodd her i 3 1/2 år, og igår etter jobb tok jeg meg en tur dit, jeg.  Jeg ga naboen en klem og spurte om jeg ikke kunne få hjelpe litt til.  (Må si at jeg kjenner dem ikke, bare foreldre til en som er ofte på besøk hos oss).  Hun ble kjempeglad, takket og sa at hun ikke var flink til å spørre om hjelp.  På grunn av situasjonen vil jeg ikke si noe om hvorfor det ikke har blitt ryddet der, annet enn at folks ressurser er varierende utfra livssituasjon og evne...  Nå har det i tillegg oppstått en akutt krisesituasjon, så da var det ihvertfall på sin plass å gjøre dagen litt enklere.  Så etter aksept på å la "fru virvelvind" som hun kalte meg, få innpass, dro jeg hjem og henta rake, henger og arbeidstøy.  Etter 4-5 timer og et stort hengerlass med søppel, et stort bål med rot og skrot, er nå hagen fin! 

I lunsjen kjøpte jeg inn 4 erica og skal sette de i potter og krukker utenfor hos dem på vei hjem.  En venninne av meg kom også og hjalp til med å rydde inne hos dem.  En god følelse for at jeg gjorde det riktig kom da jeg la meg, men ble overskygget av at jeg ikke hadde gjort det før...Så mitt tips, følg hjertet i slike situasjoner.  Ta god vare på hverandre, og det kan være naboer blir glade for litt hjelp...  Jeg skriver virkelig ikke dette for å få honnør, jeg vil bare gi dem som tenker det samme, et siste, lille spark til å gjøre det...   Klem fra